Smisetnebba, 1175moh ligger flott til mellom Tingvoll og Sunndal kommune. Dette fjellet er det høyeste i Tingvoll. Funfact: Primærfaktoren på over 1000 meter er blant de 100 høyeste i Skandinavia.😎👍🏻 Ta av ved bensinstasjonen på Meisingset og kjør inn mot Rotås. Etter 3 km tar en av til venstre og kjører til Hafstadvatnet. Etter en stund kommer en til bommen til Myravatnveien, her finner en en parkeringsplass på andre siden av veien. Følg merket skilting. Først ca 800 m på en skogsvei, og der er det et skilt merket Kvilhaugen. Ta gjerne turen innom her.😉 Noe dårlig merking videre, men hold til høyre for bekken. Litt kliving i ur opp mot Kaldbaken, men derifra og til selve toppen er turen lettgått. Følg stien som følger kanten på skrenten. Turen er lang, men belønningen på toppen gjør at en glemmer strevet. Sett gjerne av 6-7 timer til denne turen. En må tilbringe litt tid på toppen også, når en først har kommet dit. 🤩 En tur som anbefales. God tur. Wenche Turjenta på Instagram
Turen i dag gikk til vakre Åndalsnes i Romsdalen. Romsdalseggen er en fjellrygg som strekker seg fra Venjedalen til Åndalsnes. Denne turen er en av verdens vakreste fjellturer. For enkelthetens skyld parkerte jeg i Åndalsnes sentrum og tok buss inn til vakre Venjedalen. Avgangen kl 10:45 gikk med to fulle busser, og det var helt greit med folk over eggen. Busskyss må bookes på forhånd her, og der finner du mye informasjon om det gode busstilbudet til kr. 200,-. Sommeren 2021 må man fortsatt huske munnbind både til bussturen og til gondolen .😉
Tindesenteret har en fin beskrivelse av selve turen her.
I Venjedalen åpenbarer det seg noen av de flotteste og mest majestetiske toppene jeg vet om. Venjetindene og Romsdalshorn. 🤩 En kan også se Kongen, Dronninga og Store Trolltind. Da jeg kom opp på ryggen gikk jeg først til Blånebba 1320 moh. Deretter over Romsdalseggen. Her har en en fantastisk utsikt hele turen. Noen luftige parti, og kanskje ikke for de med høydeskrekk. Da jeg kom til Nesaksla, måtte selvfølgelig gondolen prøves. Greit å slippe den bratte bakken ned.😅 Rampestreken får vente til en annen gang. En tur som absolutt anbefales. God tur. 😘
For brukerne:
Synes du at fjellskoene er litt ekstra tunge å få på seg av og til? Kunne du tenke deg å gå mer ut på tur? Få litt mer trim?
Ja, det er mange av oss som har det slik. Om du har noen å gå sammen med er det ofte enklere å bli motivert. Man pusher hverandre litt.
Det samme gjelder med trimkonkurranser. Om man tør å ta steget å melde seg på, så kan man faktisk bli litt gira. Og i den sammenhengen her, må man vel kunne kalle det å bli positivt gira 😊
Med å melde seg på lokale trimkonkurranser som organisasjoner arrangerer med Gjesteboka som verktøy, så støtter du faktisk ditt lokale lag. Lagene er som regel drevet av frivillige som bruker mange ressurser på å legge tilrette for at vi andre skal få det kjekt på tur. De rydder stier, merker, setter opp skilt som viser vegen, og arrangerer trimkonkurranser for at vi skal bli mer motivert til å gjøre det vi også aller helst ønsker å gjøre. Komme oss ut på tur 😊
For organisasjonene:
Det er veldig kjekt å ha en grunn til å gå på fjellet. Er litt lettere da. Enten det er å legge ut bøker, hente de inn igjen, sette opp ny postkasse, merke stier, eller anna. Men hadde det ikke vært fint å måtte gjøre det akkurat den dagen det passer dårligst? Et skikkelig drittvær den dagen er det også….
Med Gjesteboka som verktøy for deres trimkonkurranser, får dere mer tid til akkurat rydding av stier og merking. Dere må ikke passe bøkene på akkurat denne dagen. Bøker og postkasser bruker man ofte å legge ut uansett – kanskje smittefaren går over – men ikke akkurat når det passer som dårligst. Det er ikke tidspress.
Med Gjesteboka har dere et supert verktøy for å skape motivasjon og engasjement for akkurat din trimkonkurranse. Om ønskelig kan den bidra til klubbkassa, eller det kan være gratis å delta. Dere får en langt bedre statistisk informasjon om besøkene på deres område. Se mer om Gjesteboka her, eller kontakt Gjesteboka på mail for ennå mer informasjon.
Noe av det mest befriende og trygge vi kan gjøre i en slik vanskelig tid med smittefare og risiko for å smitte andre, er å bevege oss ute i naturen. Det er bra for både kropp og topp – som helseminister Bent Høie sier.
MEN, så kom det jammen nye advarsler som gjør at toppen må være mer påkoblet enn vanlig når man går på tur også. Ta med toppen til toppen blir vel det… 😊
Unngå Smitte
Behørig avstand til andre og ikke berør kontaktflater som rekkverk, kjettingrekkverk, steiner, skrive i fjellboka osv.
Gå til «dine steder», og ikke dit alle andre går, er vel en av de beste rådene i denne vanskelige situasjon for samfunnet.
Kanskje det nå er tiden for å gjenoppleve gamle trakter? Ikke de argeste toppene, men lokale steder ingen går lenger. Der du var som liten sammen med mor og far…
Unngå skader
Lettere sagt enn gjort, og skader kan jo skje over alt. Også hjemme eller på gata. Men da er det forholdsvis enkelt å hjelpe.
Blir man tatt i et snøskred eller blir skadet på utilgjengelig steder, vil det kreve langt mer ressurser.
På den annen side er folk så forskjellige – heldigvis 🙂
Kanskje vi da også bør ha respekt for at andre behersker ulendt terreng bedre enn deg selv? Eller som presidenten i Røde Kors Robert Mood sier: «Vi har lov til å si fra til hverandre, men ingen er tjent med at vi opptrer som koronapoliti. Innestemme, er et godt begrep. Og husk på at vi skal leve sammen også etter krisen»
Rene vårsleppet med folk på fjellet om dagen…, og det er jammen forståelig. Med koronakrisen hengende over seg med minimalt med aktivitet og kontakt med andre folk i lengre tid, er det befriende med en luftetur i påskevær med ski på beina når påskeværet kommer på en snarvisitt 🙂 Her er noen smakebiter fra dagens Gjesteboka:
Vatnet ligg på 183 moh i lett terreng/ skogsvei frå bebyggelsen i Brunsvik ved Nordfjordvegen (Rv.15) mellom Nordfjordeid og Måløy. Det er ikkje opparbeidd parkeringsplasser, men om en kjører godt ut er det god plass utanfor kvitstripa ved et par avkjørsler til bebyggelsen.
Busetnaden i Brunsvik er ikkje stor. For oss som ofte kjøyrer forbi til alle årstider legg en merke til at solforholda er gode, det blir tidleg grønt i bakkane og trea skyt knopp fort og får farge.
Det er fleire stier opp til vatnet, den eg beskriver her er den letteste, uansett kva en velger må en gjennom gårdstun. Vegen opp til dette gårdstunet går på grusvei fram til driftsbygningen (løa) og husene. Det beste er å gå vegen ganske inntil boligen og ikkje gjennom den dyrka marka. Lokalt blir plassen og omtala som Raudeggja.
Ved boligen tek en til høgre og går på oppbygde murer. Som en ser av bilda er det lagt ned mykje arbeid i tidligare tider for å ha som ferdselsårer mellom slåttemark og fjøs, det var ikkje lett å drive gård i bratte vestlandsbygder, en måtte utnytt det en hadde. En må ta seg tid til å sjå seg rundt på tur og sanse, intrykka er mange når en tenkjer på tida det tek å legge opp mur for at veien skal være farbar. Det er lett å ferdast i terrenget med så fine stier og veier.
Når en kjem gjennom skogen og i utmark blir terrenget åpnære – mere utsikt både mot fjella og fjorden. Over fjorden -på andre sida av Nordfjorden ser en Rugsundøy med den freda handelstaden Rugsund (frå 1600 talet), og bak der ligg Bremangerlandet med Hornelen på 860 moh som er Nord-Europas høgaste sjøklippe.
Framme ved vatnet kan en no nyte stillheta, sildringa i osen. Småfuglane kvitrer og fyk i ring. I området er det fleire vatn som ligg etter en annen og her er rikelig med småaure. I dag var det en del vind så det var ikkje lett å få fisken på kroken men nappa gjorde det. Nokre av grunneigarane har naust på denne sida av vatnet, Raudeggsætra – på andre sida, desse kan ikkje sjåast herfrå på grunn av neset som stikk fram. Om en ikkje har båt er det mulig å gå over åsen -ein tur på ca 25 minutt. Det høgste fjellet i Vågsøy kommune sees over vatnet, dette er Sankta Synnevahornet 689 moh. Herfrå er det mange andre turmål som ikkje ligg langt unna, nokre lette og andre med litt stigning. Turen hit tek ca 45 minutt i roleg gange frå parkeringa ved vegen.
For å komme til dette mesterstykket av ei ferdselsåre mellom to bygder kjører en til Hellesylt, videre frem Synnylvsbygda som består av fleire små grender. Flofjellsveien er ei gammel ferdselsåre mellom Synnylven/Hellesylt i Stranda kommune og Flo i Stryn kommune.
Komunen har tilrettelagt parkeringsplass, informasjonsskilt og satt opp et bygg som innehar toalett og overbygd rasteplass.
Frå parkeringa er det ei lita stigning fram til første grinda. Det er ikkje problemer å ta seg fram hverken til fots –på sykkel eller med barnevogn. Veien innover er gruslagt og går langs Nedstevatnet fram til Nestevassætra videre inn til brua ved Stigholvatnet. Herfrå er veien smalere med fint oppmurte murer som er mosegrodde, godt farbar med både vogn og sykkel. Smaleste partiet er ved Stegolen. Om en vil prøve fiskelykka er det mulighet for å kjøpe fiskekort -eg snakka med en lokal (mulig grunneiger) han kunne fortelle at det er fin Ørret i vatnet. Langs Nedstevatnet er det satt opp benker og bord. Det er beitedyr i området så pass på å lat att grindene.
Historia om vegen finn en på ei oppslagstavle ved Stegholen- og eg siterer herfrå: «Vegen er omlag 10 km og vart nytta til driftetrafikk frå møre med kyr og hestar, det var her ruta gjekk over fjellet ned til bygda Flo, over Oppstrynvatnet og over Jostedalsbreen og til Austlandet. Folket på gardane Vollset og Brekke sokna fram til 1848 prestegjelda i Innvik og Stryn og var av den grunn nødt for å nytte Flofjellvegen som kyrkjeveg og til offentlige ærend. Ellers ble den da nytta til handelsveg, postveg, turistveg og friarveg.»
Fylkesgrensa mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane går i Stegholen midt på Stegholsvatnet. Dette er markert med en grensestein. Her i Stegholen er det eit ope hol opp gjennom fjellet, det er godt å sjå at det blir brukt til å krype gjennom, noko som sikker er spennende for unger. Det er her vegen er på det smaleste med steile fjellet på eine sida og rett i vatnet på den andre. Det må ha vert eit slit og ei utfordring å bygge dette veistykket. Imponerende og mange tankar gjer en seg når slike intrykk sanses.
Når så dette imponerende veistykket er i akttatt og pasert kjem en fram til dei første sætrene mot nord tilhøyrande dei øvste gardane på Flo som vert kalla Oppigardane, dette fordi det skil med gardane – nede og oppe i bygda. Sætrene til dei nede i bygda -Nigardane ligg lengst sør og bak Skihytta. Det er altså eit skilje mellom desse to setervangane.
Min tur i dag stoppa ved Skihytta som ligg på 535 moh, og ved munningen på Ångelsvatnet. Denne hytta har ei lang historie -er gammal og har vore flytta flere ganger og vart reist her i 1922. Den har vore brukt til overnatting for veiarbeidar på Flofjellsvegen, om vinteren til skitevling, dans og anna moro. Det er grunneigarane på Flo som eig, driv og vedlikeheld hytta. Veien herfrå og ned til bygda Flo er god traktorveg men bratt. Eg gjekk ikkje bortom sætrene som ligg bak skihytta.
Å, sitje her – nyte stillheta, høyre fuglane, klukking frå elva som sakte renn forbi og «suse» oppe i fjellsida av større elver som renn utfor er heilt fantastisk. Ta turen, nyt naturen, beundre det arbeidet som er gjort, tenk det slitet og dei arbeidstimane som er lagt ned for å gjennomføre desse ferdselsårene som vi har mange av i dette landet.
Mange trimkonkurranser rundt omkring, og om du deltar på de lokale idrettslagene sin trimkonkurranser så støtter du dem i sitt viktige arbeid med å merke og rydde stiene for oss andre. Og for oss som deltar i trimkonkurranser enten det er for å støtte, få motivasjon, for moro eller annet – så er verktøyet litt viktig. Gjesteboka er laget for å gjøre det enklest mulig for de lokale lagene og for brukerne. Med Gjesteboka kan du delta i flere trimkonkurranser samtidig, og registrere dine turer med to klikk på mobilen.
Gjesteboka er verktøyet for den som bare ønsker å logge sine turer for seg selv, eller også delta i trimkonkurranser.
Har du kommet i bedre form av å gå rundløypa til Jutevatnet, og er klar for litt lenger tur – men uten toppene? Ja, da er en tur innom Varin mellom Smørhylla og Neremstinden med retur langs sørsida av Måslielva et fin fint alternativ.
Parkering på «Flystripa»-parkering på toppen av Ørskogfjellet, der Ørskogfjell Skisenter preparerer flotte skispor helt frem til Jutevatnet. Lett stigning nesten hele veien, og som gir en fin nedovertur på vei hjem igjen. Men har du litt mer krutt i beina, så har du mange videre muligheter fra Jutevatnet – til både toppturer og flatere turer.
Den flate turen videre fra Jutevatnet vi beskriver her har retur tilbake til parkeringen, og går via Varin. Dette er det laveste punktet mellom Smørhylla og Neremstinden på grensa til Tresfjord. Sliter du med å finne spor, så bruker du selvfølgelig Gjesteboka appen og klikker på «Følg Spor» uner «søk nærmest» i menyen.
Etter en forholdsvis lett stigning i upreparert område, ca 2 km fra Jutevatnet finner du Varin. I tillegg til en varde er der også en hvilebenk og skilt som peker videre til Smørhylla (Steinsmørhylla) og Neremstinden. Herfra kan man også gå helt til Tresfjorden.
Nedoverturen fra Varin langs sørsida av Måsliaelva er slak nedoverbakke så og si hele veien frem til brua som krysser Måslielva. Har noen kjørt der før og du har god glid, så er det ikke mange stavtakene du trenger her.
Ved brua finner du flere skilt som peker mot Giskemonibba, Høgsvora, Vaksvik og Haugsetra. Følg de tråkka skiløypene tilbake til parkeringen, og ta gjerne en tur på Nyseternakken på veien om du har lyst til det 🙂
Husk å melde deg på Ørskogfjelltrimmen med Ørskogfjell Skisenter for bidrag til preparering av skiløyper. Her kan du vinne neste års sesongkort ved Ørskogfjell skisenter. Påmelding og registrering med Gjesteboka app/web 🙂
NB: I Måsli området er det ganske dårlig mobildekning, men du kan allikevel registrere deg med Gjesteboka appen. Pass bare på å sjekke under «Varsler» i menyen når du er tilbake i sivilisasjonen, og trykk på grønn knapp for nytt opplastingsforsøk.
En skitur til Måslia og Jutevatnet er en tur for de fleste. Godt preparerte løyper, lett tilgjengelig fra stor parkeringsplass rett ved Eksportvegen over Ørskogfjellet – på grensa mellom Romsdal og Sunnmøre. Det er ca 3,5 km til Måslia og ca 5 km til Jutevatnet. Løypen til Jutevatnet er preparert som en rundløypa der det er lettest å gå nedre oppover og øvre ned igjen.
Måslia er en seter som er blitt til et flott hytteområde. I sørenden av Jutevatnet har Tresfjord IL og grunneiere opparbeid en flott varmestue med vedovn, og der er utedo og gapahuk. Dette er fritt for alle å bruke, og man forventer at alle brukerne er med å holde dette ryddig og fint i stand.
Løypene er fine utgangspunkt til mange fjellområder rundt. Enten du ønsker høyere toppturer eller områder som er mindre bratte. Vi kan nevne Sandfjellet – som er like ovenfor toppen av Ørskogfjell Skisenter, Sprovstinden i fortsettelsen av Sandfjellet, Steinsmørhylla, Nakken, Neremstinden, Kvanndalen med Høgsvora, og Nyseternakken som ligger like ved Eksportvegen.
For å støtte jobben med å preparere løypene, lokker Ørskogfjell skisenter med gratis sesongkort og dagskort for neste sesong om du melder deg på Ørskogfjelltrimmen med Gjesteboka og registrerer deg med appen på lokasjonene i området.
NB: På Måslia og Jutevatnet er der dårlig mobildekning, så dine registreringer blir lagret i mobilen til du kommer i sivilisasjonen igjen. Da går du på varsler og trykker på grønn knapp for opplasting.