Fanget opp av
Month: september 2021

Fantastiske Storskorkja i Tresfjord

Fantastiske Storskorkja i Tresfjord

Et besøk på Storskorkja i Tresfjord overgikk alle mine forventninger. Litt lang og halvbratt, men så flott 🙂

Kart med GPS Spor til Storskorkja
« av 26 »

Jeg er ikke så veldig glad i fjellturer der man liksom går langt frem og tilbake for å komme til toppen, og når man skal på topptur – så forventer man vanligvis at man skal på toppen og se ned på de andre fjellene.
Akkurat her var det helt greit å gå så langt frem og tilbake som en «U», fordi det var halvbratt utenom et parti på midten og på toppen – og det var vekslende terreng. Stort sett jevnt bratt var det også.
Men det mest overraskende for meg var når man kommer på toppen, så får man en veldig flott utsikt – både oppover og nedover. Storskorkja er en topp som er omkranset med høyere fjell rundt slik at man har flott og ny utsikt oppover, samtidig som man har utsikt utover Tresfjorden og ned i dalene på begge sider.

Det er forholdsvis enkelt å finne frem til start av stien, og den var godt merket hele veien. Kjør til Tresfjord og ta av ved kirka mot Øvstedalen. Når du passerer siste gården, svinger du til høyre et par hundre meter ned en bakke. Der finner du en parkeringsplass og en betongbru over elva.

Stien oppover følger delvis i seklefar – så det kan kanskje være noe vått om det nylig har regna. Forøvrig er stien fin hele veien. Forholdsvis god stigning opp til Dalssetra – som ikke er noen seter lenger. Bare et gjerde og en trapp over gjerdet. Deretter er det forholdsvis flatt frem til Dalsvatnet, der det er et par hytter og muligheter for å fange litt fisk.

Tresfjord er kjent for sine lokale ord og uttrykk, og når man begynner stigningen fra Dalsvatnet går man gjennom «Kjekleura», eller noe lignende. Den er ikke så ille som man kan få inntrykk av i navnet, for lokale sherpaer har jobbet godt med å gjøre den om til en steintrapp. Mange av steinene har faktisk et naturlig antiskli mønster.

Stien svinger seg videre oppover i opptil 40 grader stigning, og enkelte steder er det laget til tau å holde seg i. Mitt favorittfjell Litleskorkja raver spisst over deg til høyre, og man fantaserer lett om en snarvei mellom de to skorkjene…😉

Når man kommer opp til ryggen mellom skorkjene blir det litt kupert i en strekning på ca 850 meter og 120 høydemeter. Et par luretopper, og man er fremme. Og som sagt en helt fantastisk utsikt i alle retninger 😉 Oppover, nedover, innover og utover 😊

På toppen ligger Jensbu – en sekskantet tømmerkvilebu – med alt av utstyr for å ha det godt. Jensbu er ei kvilebu for alle, og er satt opp til minne om Stjørdalingen Jens Rønningen som tragisk omkom der i 2002.

Noen av fjellene som omkranser er Sandfjellet, Litleskorkja, Rolvsbotnskorkja, Brudefølgjet, Nonsfjellet, Rongja, Blåfjellet, Øspefonna, og Geitmjølkstinden.

Man bør beregne mellom tre- fire timer opp, og halve tiden ned igjen. God Tur 😊

Vårstigen gjennom Drivdalen mellom Dombås og Oppdal

Vårstigen gjennom Drivdalen mellom Dombås og Oppdal

Her er eit lite samandrag av turen vi hadde når vi gjekk Vårstigen. Turen til Vårstigen var ein seniortur med DNT Sunnmøre. Vi budde på Kongsvoll Fjellstue. Vårstigen starter et par km nord for Kongsvoll. Vegen er ca 6,5 km lang. Den er tørr og fin, litt bratt i begynnelsen. Det er laga nye bruer over elvane og mange nye stikkrenner. Fjellgrunnen er svært næringsrik og det er EiT spesielt rikt planteliv her. Mai og juni er fine månader for botanikarar. I tilknytning til Kongsvoll Fjellstue er det ein botanisk hage som er verdt EiT besøk. Gratis inngang.
Det er gode parkeringsplasser i begge endene av Vårstigen.
Vi hadde to guidar. Rune Nørstegård fortalde om geologien og historia. Hans-Jakop Dahl fortalde om vegen og arbeidet på den.

Vårstigen er ein kongeveg som går gjennom Drivdalen mellom Dombås og Oppdal. Alt i 1704 var det mogeleg å kjøre her med hest og karjol.
I 1853 vart hovudvegen gjennom dalen ferdig, og frå då var Vårstigen berre ein sætreveg.

«Sumaren 1860» gjekk Aasmund Olavsson Vinje her. Han kunne ha gått hovudvegen, men han hadde lyst å gå den gamle kongevegen.

Han tykte vegen var fin og landskapet kring var flott. Han skreiv eit dikt om dette:

Her so vent det kan meg grøta,
for det om eg er vaksen kar,
for dal og fjell og sol meg møta
som heime då eg liten var.

Eg høyrer som naturens store
og friske, glade hjarteslag.
Ja, Herre, alt det som du gjorde
er ungt som det var skapt i dag.

Det kjærleg på oss alle tenkjer
med leik i dansen frå og til,
og av det gylte hornet skjenkjer
det helsebot til kven som vil.

Kvar sen og sege stram seg spenner,
og løyst eg er av alle band,
og på mitt hovud liksom kjenner
eg livsens varme, signa hand.

Aasmund Olavsson Vinje