Vinnere av t-skjorter fra Viphuset.no i mai-21 ble:
| Kristina Følling |
| INGUNN VOLD |
| Randi Skjelten |
| Sara Elisabeth Farstad |
| Knut Lyster |
Gjesteboka og Viphuset.no GRATULERER 🙂 Dette ble så populært at vi fortsetter med t-skjorte premier ut september 2021 🙂
Hver registrering med Gjesteboka er ett lodd i trekning av t-skjorte premier 🙂
Vinn flotte T-skjorter fra Viphuset.no ved å bruke Gjesteboka i mai 2021. Loddtrekking der hver registrering er ett lodd 🙂
Mange som går på fjellet under koronasituasjonen for tiden, og flere idrettslag har oppdaget fordelene med Gjesteboka. Dette har gitt bra fart med Gjesteboka, og bruker nr. 5.000 ble Espen Hofstad fra Trøndelag. Gratulerer 😊
Representerer du et idrettslag eller har lyst at også ditt lag skal innføre Gjesteboka trimkonkurranse? Ta kontakt 😊
Stikkord er Gratis, engasjerende, motiverende, enklere administrasjon, kjempegod oversikt med interessant statistikk, osv, osv 😊
Noen idrettslag knyttet til Gjesteboka
Vi fikk en forespørsel om klistrelapper som sier at organisasjonens trimkasser er uten bok, eller advarer mot bruk av ordinær fjellbok. Klistrelapper kan skaffes dersom det er større interesse for det. I mellomtiden har vi laget et par pdf-filer som dere selv kan printe ut, laminere og henge ut på postkassene. Det er foreløpig to alternativer å velge mellom, men vennligst ta kontakt dersom disse ikke passer for dere. Klikk på Alternativ 1 eller Alternativ 2 for å laste ned for utskrift. Lykke til med vår felles dugnad 😊
Så høy er dørstokken egentlig…. Ikke all verda ser du 🙂
For brukerne:
Synes du at fjellskoene er litt ekstra tunge å få på seg av og til? Kunne du tenke deg å gå mer ut på tur? Få litt mer trim?
Ja, det er mange av oss som har det slik. Om du har noen å gå sammen med er det ofte enklere å bli motivert. Man pusher hverandre litt.
Det samme gjelder med trimkonkurranser. Om man tør å ta steget å melde seg på, så kan man faktisk bli litt gira. Og i den sammenhengen her, må man vel kunne kalle det å bli positivt gira 😊
Med å melde seg på lokale trimkonkurranser som organisasjoner arrangerer med Gjesteboka som verktøy, så støtter du faktisk ditt lokale lag. Lagene er som regel drevet av frivillige som bruker mange ressurser på å legge tilrette for at vi andre skal få det kjekt på tur. De rydder stier, merker, setter opp skilt som viser vegen, og arrangerer trimkonkurranser for at vi skal bli mer motivert til å gjøre det vi også aller helst ønsker å gjøre. Komme oss ut på tur 😊
For organisasjonene:
Det er veldig kjekt å ha en grunn til å gå på fjellet. Er litt lettere da. Enten det er å legge ut bøker, hente de inn igjen, sette opp ny postkasse, merke stier, eller anna. Men hadde det ikke vært fint å måtte gjøre det akkurat den dagen det passer dårligst? Et skikkelig drittvær den dagen er det også….
Med Gjesteboka som verktøy for deres trimkonkurranser, får dere mer tid til akkurat rydding av stier og merking. Dere må ikke passe bøkene på akkurat denne dagen. Bøker og postkasser bruker man ofte å legge ut uansett – kanskje smittefaren går over – men ikke akkurat når det passer som dårligst. Det er ikke tidspress.
Med Gjesteboka har dere et supert verktøy for å skape motivasjon og engasjement for akkurat din trimkonkurranse. Om ønskelig kan den bidra til klubbkassa, eller det kan være gratis å delta. Dere får en langt bedre statistisk informasjon om besøkene på deres område. Se mer om Gjesteboka her, eller kontakt Gjesteboka på mail for ennå mer informasjon.
Eksempel på resultattavle med Gjesteboka
Noe av det mest befriende og trygge vi kan gjøre i en slik vanskelig tid med smittefare og risiko for å smitte andre, er å bevege oss ute i naturen. Det er bra for både kropp og topp – som helseminister Bent Høie sier.
MEN, så kom det jammen nye advarsler som gjør at toppen må være mer påkoblet enn vanlig når man går på tur også. Ta med toppen til toppen blir vel det… 😊
Unngå Smitte
Behørig avstand til andre og ikke berør kontaktflater som rekkverk, kjettingrekkverk, steiner, skrive i fjellboka osv.
Gå til “dine steder”, og ikke dit alle andre går, er vel en av de beste rådene i denne vanskelige situasjon for samfunnet.
Kanskje det nå er tiden for å gjenoppleve gamle trakter? Ikke de argeste toppene, men lokale steder ingen går lenger. Der du var som liten sammen med mor og far…
Unngå skader
Lettere sagt enn gjort, og skader kan jo skje over alt. Også hjemme eller på gata. Men da er det forholdsvis enkelt å hjelpe.
Blir man tatt i et snøskred eller blir skadet på utilgjengelig steder, vil det kreve langt mer ressurser.
På den annen side er folk så forskjellige – heldigvis 🙂
Kanskje vi da også bør ha respekt for at andre behersker ulendt terreng bedre enn deg selv? Eller som presidenten i Røde Kors Robert Mood sier: “Vi har lov til å si fra til hverandre, men ingen er tjent med at vi opptrer som koronapoliti. Innestemme, er et godt begrep. Og husk på at vi skal leve sammen også etter krisen”
Fra Helsetnakken i Vestnes
Rene vårsleppet med folk på fjellet om dagen…, og det er jammen forståelig. Med koronakrisen hengende over seg med minimalt med aktivitet og kontakt med andre folk i lengre tid, er det befriende med en luftetur i påskevær med ski på beina når påskeværet kommer på en snarvisitt 🙂 Her er noen smakebiter fra dagens Gjesteboka:
Sogn og Fjordane, Vågsøy
Vatnet ligg på 183 moh i lett terreng/ skogsvei frå bebyggelsen i Brunsvik ved Nordfjordvegen (Rv.15) mellom Nordfjordeid og Måløy. Det er ikkje opparbeidd parkeringsplasser, men om en kjører godt ut er det god plass utanfor kvitstripa ved et par avkjørsler til bebyggelsen.
Busetnaden i Brunsvik er ikkje stor. For oss som ofte kjøyrer forbi til alle årstider legg en merke til at solforholda er gode, det blir tidleg grønt i bakkane og trea skyt knopp fort og får farge.
Det er fleire stier opp til vatnet, den eg beskriver her er den letteste, uansett kva en velger må en gjennom gårdstun. Vegen opp til dette gårdstunet går på grusvei fram til driftsbygningen (løa) og husene. Det beste er å gå vegen ganske inntil boligen og ikkje gjennom den dyrka marka. Lokalt blir plassen og omtala som Raudeggja.
Parkering ved riksvegen.
Kartet viser området ved vatnet.
Vegen forbi / Gjennom gårdstunet
Stien går gjennom graset på oppbygde murer. Fjelltoppen lengst bak er Veten 459 moh
Ved boligen tek en til høgre og går på oppbygde murer. Som en ser av bilda er det lagt ned mykje arbeid i tidligare tider for å ha som ferdselsårer mellom slåttemark og fjøs, det var ikkje lett å drive gård i bratte vestlandsbygder, en måtte utnytt det en hadde. En må ta seg tid til å sjå seg rundt på tur og sanse, intrykka er mange når en tenkjer på tida det tek å legge opp mur for at veien skal være farbar. Det er lett å ferdast i terrenget med så fine stier og veier.
Vegen gror til med mose og trær
Hornelen 860 moh er vanskeleg å få auge på i tåka, den ligg på øya Bremanger.
Uthus stå langs veien mot utmarka, her var det og ly for beitende dyr.
Når en kjem gjennom skogen og i utmark blir terrenget åpnære – mere utsikt både mot fjella og fjorden. Over fjorden -på andre sida av Nordfjorden ser en Rugsundøy med den freda handelstaden Rugsund (frå 1600 talet), og bak der ligg Bremangerlandet med Hornelen på 860 moh som er Nord-Europas høgaste sjøklippe.
Opnere landskap, og lett terreng å bevege seg i.
Handelstaden Rugsund kan en skimte over fjorden.
Tåka har letta litt over Hornelen.
Framme ved vatnet kan en no nyte stillheta, sildringa i osen. Småfuglane kvitrer og fyk i ring. I området er det fleire vatn som ligg etter en annen og her er rikelig med småaure. I dag var det en del vind så det var ikkje lett å få fisken på kroken men nappa gjorde det. Nokre av grunneigarane har naust på denne sida av vatnet, Raudeggsætra – på andre sida, desse kan ikkje sjåast herfrå på grunn av neset som stikk fram. Om en ikkje har båt er det mulig å gå over åsen -ein tur på ca 25 minutt. Det høgste fjellet i Vågsøy kommune sees over vatnet, dette er Sankta Synnevahornet 689 moh. Herfrå er det mange andre turmål som ikkje ligg langt unna, nokre lette og andre med litt stigning. Turen hit tek ca 45 minutt i roleg gange frå parkeringa ved vegen.
Framme ved vatnet og like ved osen ligg naust og båtar. Her ser en Sankta Synnevahornet.
I dag var det en del vind ved vatnet, det gav ingen fisk på kroken -men en del kom på overflata.
Ytste Rødeggvatnet.
For å komme til dette mesterstykket av ei ferdselsåre mellom to bygder kjører en til Hellesylt, videre frem Synnylvsbygda som består av fleire små grender. Flofjellsveien er ei gammel ferdselsåre mellom Synnylven/Hellesylt i Stranda kommune og Flo i Stryn kommune.
Komunen har tilrettelagt parkeringsplass, informasjonsskilt og satt opp et bygg som innehar toalett og overbygd rasteplass.
Oversiktsbilde tatt frå infoskiltet satt opp av kommunen.
Frå parkeringa er det ei lita stigning fram til første grinda. Det er ikkje problemer å ta seg fram hverken til fots –på sykkel eller med barnevogn. Veien innover er gruslagt og går langs Nedstevatnet fram til Nestevassætra videre inn til brua ved Stigholvatnet. Herfrå er veien smalere med fint oppmurte murer som er mosegrodde, godt farbar med både vogn og sykkel. Smaleste partiet er ved Stegolen. Om en vil prøve fiskelykka er det mulighet for å kjøpe fiskekort -eg snakka med en lokal (mulig grunneiger) han kunne fortelle at det er fin Ørret i vatnet. Langs Nedstevatnet er det satt opp benker og bord. Det er beitedyr i området så pass på å lat att grindene.
Skogsveien langs Nedstevatnet.
Nedstevatnet, fleire naust ligg på rekke i enden på vatnet.
Nestevassætra
Historia om vegen finn en på ei oppslagstavle ved Stegholen- og eg siterer herfrå: “Vegen er omlag 10 km og vart nytta til driftetrafikk frå møre med kyr og hestar, det var her ruta gjekk over fjellet ned til bygda Flo, over Oppstrynvatnet og over Jostedalsbreen og til Austlandet. Folket på gardane Vollset og Brekke sokna fram til 1848 prestegjelda i Innvik og Stryn og var av den grunn nødt for å nytte Flofjellvegen som kyrkjeveg og til offentlige ærend. Ellers ble den da nytta til handelsveg, postveg, turistveg og friarveg.”
Stegholbrua
Vegen langs Stegholvarnet.
Fylkesgrensa mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane går i Stegholen midt på Stegholsvatnet. Dette er markert med en grensestein. Her i Stegholen er det eit ope hol opp gjennom fjellet, det er godt å sjå at det blir brukt til å krype gjennom, noko som sikker er spennende for unger. Det er her vegen er på det smaleste med steile fjellet på eine sida og rett i vatnet på den andre. Det må ha vert eit slit og ei utfordring å bygge dette veistykket. Imponerende og mange tankar gjer en seg når slike intrykk sanses.
Grensestein
Nokre plassar stå fortsatt dei gamle rekkverka
Når så dette imponerende veistykket er i akttatt og pasert kjem en fram til dei første sætrene mot nord tilhøyrande dei øvste gardane på Flo som vert kalla Oppigardane, dette fordi det skil med gardane – nede og oppe i bygda. Sætrene til dei nede i bygda -Nigardane ligg lengst sør og bak Skihytta. Det er altså eit skilje mellom desse to setervangane.
Trea vik ikkje for rekkverket
Sætertun til øvste gardane på Flo –Oppigardane
Falleferdige fjøs
Min tur i dag stoppa ved Skihytta som ligg på 535 moh, og ved munningen på Ångelsvatnet. Denne hytta har ei lang historie -er gammal og har vore flytta flere ganger og vart reist her i 1922. Den har vore brukt til overnatting for veiarbeidar på Flofjellsvegen, om vinteren til skitevling, dans og anna moro. Det er grunneigarane på Flo som eig, driv og vedlikeheld hytta. Veien herfrå og ned til bygda Flo er god traktorveg men bratt. Eg gjekk ikkje bortom sætrene som ligg bak skihytta.
Å, sitje her – nyte stillheta, høyre fuglane, klukking frå elva som sakte renn forbi og «suse» oppe i fjellsida av større elver som renn utfor er heilt fantastisk. Ta turen, nyt naturen, beundre det arbeidet som er gjort, tenk det slitet og dei arbeidstimane som er lagt ned for å gjennomføre desse ferdselsårene som vi har mange av i dette landet.
Skihytta
Skihytta like ved brua
Idyllisk plaserte hytter ved Ångelsvatnet
